Det er ikke vanskelig å forstå at vi mennesker har et ansvar ovenfor husdyrene våre. Uten dem ville vi ikke ha vært her på jorden. På den ene siden, fordi vi spiser dem for å selv kunne leve videre. På den andre siden, fordi de var med ved å hjelpe oss mennesker til å utvikle oss til det vi er i dag. Når kan vi da påstå at vi viser ansvar for husdyrene vi holder? Setter vi oss selv i dyrenes situasjon: hvis jeg var en gris på en gård, hvordan skulle jeg gjerne ha det? Eller hvis jeg var en høne, hvordan ville det være fint å kunne leve? Ikke så vanskelig å finne noen svar der. Så må vi stille oss spørsmålet: hvis jeg var bonde, hvordan kunne jeg komme husdyrenes ønsker (behov) i møte? Og hvor kan jeg ikke det? Og så kommer det opp en vannrett linje, med på den ene side «husdyrenes behov» og på den andre side «bondens behov/mulighetene». Og på denne linje må vi finne et sted hvor vi kan si oss fornøyd med å imøtekomme både husdyrenes behov og bondens behov og muligheter. Når det gjelder birøkt, er dette ikke annerledes. I lyset av ovenfornevnte, må vi altså finne en plass på denne linjen, hvor vi kan imøtekomme bienes behov óg imøtekomme birøkterens behov og muligheter. Kort sagt: Vi skal røkte bier på en måte at de kan utfolde sine naturlige behov óg på en måte at birøkteren kan klare dette praktisk sett og, dersom ønsket, kan høste en viss mengde honning. Dessverre er det slik at regelverket fra Mattilsynet og fra Debio ikke stiller noen krav som ivaretar bienes ve og vel. Det finnes et økologisk (Debio) regelverk, som beskriver hvordan en høne skal kunne leve som en høne, en gris som en gris, men når det gjelder birøkt, sikrer Debio-reglene kun at honningen blir fri for kjemikalier og giftstoffer. Men det finnes ingen regler som sikrer at biene kan utvikle sin naturlige adferd. Her kommer Demeterregelverket inn i bildet. I tillegg til alle krav som stilles til økologisk birøkt, får biene i biodynamisk (Demeter) birøkt i mye større grad leve slik som det er naturlig for et bifolk:
- Bifolket skal kunne leve i kuber av pustende, naturlige materialer, som tre og halm, i
motsetning til bier flest i Norge, som lever i pottetette kuber laget av plast (isopor). - Bifolket skal få lov å bygge sine vokstavler etter eget skjønn. De får altså ikke ferdige
voksplater med et forutbestemt mønster hvor de ikke kan annet enn å bygge sine
vokstavler etter birøkterens mønster. - Bifolket får lov å avle frem så mange droner (hannbier) det har behov for. Dronene får
leve sitt eget liv og blir ikke fjernet og drept. - Dronningen blir ikke sperret bak et dronninggitter, men får bevege seg fritt i hele kuben.
- Bifolket får lov til å utvikle svermetrang, som er dens naturlige måte å formere seg på.
Det får også selv avle frem sin dronning og er ikke underlagt kunstig dronningavl. - Som vinterfôr får bifolket beholde en god del egen honning. I tillegg får de en blanding
av honning og økologisk sukker, som er tilsatt litt kamillete og litt salt som støtter
fordøyelsen i den lange vinteren. På denne måten kan biene få leve ut sin naturlige adferd
og blir friskere og mer robuste til å møte en hverdag som byr på miljøutfordringer.
Under «artikler» finner du mer om hvert av disse aspektene.