Bienes utfordringer i dag – Har vi birøktere bidratt?

Jordbruket med sine monokulturer og kjemi, klimaforandringer, økt stråling av internett og mobiltelefoner, varroa og andre plager og sykdommer. Mange årsaker blir nevnt når det gjelder å forklare CCD, fenomenet som utrydder millioner av bifolk hele verden rundt.
Men hva med oss birøktere, har ikke også vi bidratt til at biene våre er i fare?
BBC-dokumentaren «who killed the honey bee?» viser amerikanske birøktere som kjemper mot sine tap opp til 80 %. De står som uskyldige, fordi de må tilpasse seg et jordbrukssystem som for eksempel krever at 80 % av USA’s bikuber flyttes i februar til California for å pollinere 6 000 000 dekar med mandeltrær. Helt idiotisk sier du kanskje, men realiteten er at birøktene med titusenvis av kuber flytter dem stadig fra det ene stedet til det andre, året rundt. Og måten de behandler dem på er slett ikke varsom…
Slik er det ikke her i Norge.
Her gjør vi det mye mer naturlig… eller?

Tenk deg, hvordan det ville være for oss mennesker hvis huset vårt uten forvarsel løftes opp, fraktes mange kilometere på lastebil eller henger og plasseres i ukjent området? Eller hvordan ville det være om noen roter hver 8. dag rundt i huset vårt, lytter sengene til kjøkkenet, plasserer tv på badet, eller bare løfter sofaen sammen med hele familien opp, ryster alle som satt ned og setter sofaen tilbake? Eller hva hvis sengestørrelsen blir utvidet med en halv meter, lenestolen blir en halv meter kortere, kjøkkenbordet en halv meter høyere? Tenk om alle guttene i huset blir tatt bort med jevnlig mellomrom og tenk om til og med kona blir byttet ut med en ung dame annethvert år (hvem sa hurra?)? Og hva om vi blir lei av det hele, ønsker å flytte og vi får ikke lov? Da blir det stress!

Selvfølgelig kan vi ikke uten videre sammenligningen oss og biene. Men allikevel, hva
holder vi på med og har vi noen ganger tenkt på konsekvensene av hva vi gjør? Hva
synes biene om flytting av rammer fram og tilbake og opp og ned? Hva synes de om å bli
tvunget til å bygge celler på 5,3 millimeter i diameter, mens de selv ville ha valgt 4,9? Har
dronene ingen annen oppgave enn å pare seg med dronninga og kan vi derfor bare
skjære dem ut av tavlene? Og hva mener biene når et sentralt vesen i kuben blir skiftet ut
med et som vi liker? Og hva med svermforhindring? Vi kan vel vanskelig nekte for at
sverming er en enorm glede for biene selv, eller?

Mens Debio-regelverk for økologisk dyrehold generelt legger stor vekt på dyrenes ve og
vell, finnes det ikke noe i regelverk som verner bienes velferd, annet enn vingeklippeforbudet.
Er det ikke på tiden å innføre et begrep som «naturlig birøkt», et begrep som er rettet mot
bihold på mest mulig naturlig måte, hvor biene kan utfolde seg som de ønsker?
Hva om vi ikke fôrer så mye om våren, ikke gir pollenerstatning, men lar bifolket utvikle i
tråd med vårens utvikling? Hva om vi ikke dikterer cellestørrelsen, men lar biene bygge
etter eget ønske? Hva om vi ikke griper inn hver 8. dag, men lar dem fikse bostedet sitt
mye mer selv? Hva om vi ikke bytter ut dronninga, men lar biene regulere fornyelsen selv,
til og med lar dem sverme om de ønsker? Hva om vi lar biene biene ordne avlen selv, noe

som gir en mye større genetisk bredde? Hva om vi ser på selve kuben, kanskje den skal være annerledes? Går det galt da? Får vi sykdom? Får vi ingen honning? Ingen bier igjen? Eller oppnår vi med «naturlig birøkt» at biene våre kan utfolde seg med naturlige adferd, noe som gir mindre stress, mer motstandsdyktig mot sykdommer og generelt friskere og bedre tilpasset det daglige liv? Ligger her vårt bidrag til å hjelpe biene med utfordringene de har i dag?

Hva vil vi? Vil vi ha en produksjonsbirøkt hvor biene blir presset til å prestere optimalt (det
vil si: i våre øyne optimalt, nemlig rettet mot høy honningproduksjon), fordi «alle» vil ha
mest mulig honning og fordi yrkesbirøktere i vårt samfunn må ha høy honningproduksjon
for å overleve, noe som ser ut å være et kappløp uten ende?
Eller vil vi bidra til et økologisk samfunn hvor biene har sin berettigede plass ut fra sitt
naturlige behov, hvor birøkterens inngrep tilpasser seg i første rekke bienes naturlige
adferd og hvor vi prøver å ha sunne sterke folk som har et bedre naturlig forsvar mot
sykdommer og andre trussel utenfra?
Kanskje burde vi se på utviklinger i andre land hvor «naturlig birøkt» allerede i mange år er
et begrep.